ØKOLOG Christian E. Mong
er en økologisk veileder for byutvikling, fra overordnet by- og landskapsplanlegging helt ned til prosjektering og formgivning av grøntanlegg og hager. Økologen kan også utføre landskapanalyser, kartlegge biologiske verdier og bistå som godkjent økolog i miljøsertifisering (BREEAM-NOR).
Naturmangfold i Fyllingsdalen
Grønn Etat i Bergen kommune bestilte en rapport om naturmangfold i de sentrale delene av Fyllingsdalen. Naturtypen rik sumpskog ble kartlagt. Dette er en sterkt truet naturtype i Norge og de mange rødlistede våtmarksfuglene som hyppig registreres i dalen er knyttet til denne naturtypen som er relativt godt utviklet rundt Ortuvatn. Det er også forekomster av rik edelløvskog i Fyllingsdalen, i tillegg til våtmarks- og sumpområder som har potensiale til å utvikle seg til sumpskog. Kommunen vurderer å gjenåpne det opprinnelige elveløpet til Sælenbekken som renner fra Ortuvatn til Sælenvatnet. Dette kan føre til en endret vannstand i Ortuvatnet. Rapporten tar for seg og diskuterer mulige økologiske konsekvenser av tre ulike scenarier for endret vannstand. Avhjelpende tiltak blir også diskutert.
Grønn Etat i Bergen kommune bestilte en rapport om naturmangfold i de sentrale delene av Fyllingsdalen. Naturtypen rik sumpskog ble kartlagt. Dette er en sterkt truet naturtype i Norge og de mange rødlistede våtmarksfuglene som hyppig registreres i dalen er knyttet til denne naturtypen som er relativt godt utviklet rundt Ortuvatn. Det er også forekomster av rik edelløvskog i Fyllingsdalen, i tillegg til våtmarks- og sumpområder som har potensiale til å utvikle seg til sumpskog. Kommunen vurderer å gjenåpne det opprinnelige elveløpet til Sælenbekken som renner fra Ortuvatn til Sælenvatnet. Dette kan føre til en endret vannstand i Ortuvatnet. Rapporten tar for seg og diskuterer mulige økologiske konsekvenser av tre ulike scenarier for endret vannstand. Avhjelpende tiltak blir også diskutert.
Biologiske verdier Haukås
På oppdrag for Bergen kommune har jeg kartlegt biologiske verdier på Haukås nord i Åsane i Bergen. Jeg registrerte naturtyper som har status som sårbare i Norge. Disse er knyttet til vassdraget; Rik sumpskog rundt rike kulturlandskapssjøer og langs et viktig bekkedrag - Haukåselva - som knytter vannene sammen med Hylkjestemma og sjøen. Elleve arter som er på rødlista over truede arter er observert i området, de fleste i tilknytning til vassdraget. Dette er våtmarksfugler og den nasjonale ansvarsarten elvemusling. En fremtredende del av rapporten tar for seg truslene mot våtmarkene, vannene og elva - særlig fra den uvanlig omfattende anleggsvirksomheten langs Steinestøveien som går tett inntil både vann, våtmark og Haukåselva. Les mer om elvemusling (PDF)
På oppdrag for Bergen kommune har jeg kartlegt biologiske verdier på Haukås nord i Åsane i Bergen. Jeg registrerte naturtyper som har status som sårbare i Norge. Disse er knyttet til vassdraget; Rik sumpskog rundt rike kulturlandskapssjøer og langs et viktig bekkedrag - Haukåselva - som knytter vannene sammen med Hylkjestemma og sjøen. Elleve arter som er på rødlista over truede arter er observert i området, de fleste i tilknytning til vassdraget. Dette er våtmarksfugler og den nasjonale ansvarsarten elvemusling. En fremtredende del av rapporten tar for seg truslene mot våtmarkene, vannene og elva - særlig fra den uvanlig omfattende anleggsvirksomheten langs Steinestøveien som går tett inntil både vann, våtmark og Haukåselva. Les mer om elvemusling (PDF)
Haukås - Åsane nord
Sammen med CODE arkitekter i Oslo har jeg laget et mulighetsstudie for Bergen kommune om mulig utbygging av 10000 boliger på Haukås 2 km nord for IKEA-bygget. Vi delte opp området basert på landskapstype, hvor mye karbon som er lagret i marka og hvor mange sårbare arter som er knyttet til hver enkelt del. Vi fant sjeldne naturtyper som rik sumpskog og kulturlandskapssjø knyttet til vassdraget. Det er også ti rødlistede arter - stort sett våtmarksfugl - knyttet til disse naturtypene. Fra før er det kjent at den nasjonale ansvarsarten elvemusling finnes i Haukåselva. Vårt forslag går ut på å bygge i dalsiden, på berg som stikker opp i dalbunnen og på fjordkammen. Dalbunnen med sitt tjukke jordsmonn, sumpskog og vassdrag vernes og utvikles til viltområder og parker. De svarte områdene på figuren har få biologiske verdier, lite lagret karbon i jordsmonnet og lav verdi for jordbruk. De gule, grønne og grå båndene mellom de svarte feltene er områder som vi foreslår vernet for utbygging. Her er det plass til parker, friluftområder, naturreservater og våtmark. Tilsammen utgjør disse grønne og blå korridorene cirka to tredjedeler av arealet til Central Park i New York.
Sammen med CODE arkitekter i Oslo har jeg laget et mulighetsstudie for Bergen kommune om mulig utbygging av 10000 boliger på Haukås 2 km nord for IKEA-bygget. Vi delte opp området basert på landskapstype, hvor mye karbon som er lagret i marka og hvor mange sårbare arter som er knyttet til hver enkelt del. Vi fant sjeldne naturtyper som rik sumpskog og kulturlandskapssjø knyttet til vassdraget. Det er også ti rødlistede arter - stort sett våtmarksfugl - knyttet til disse naturtypene. Fra før er det kjent at den nasjonale ansvarsarten elvemusling finnes i Haukåselva. Vårt forslag går ut på å bygge i dalsiden, på berg som stikker opp i dalbunnen og på fjordkammen. Dalbunnen med sitt tjukke jordsmonn, sumpskog og vassdrag vernes og utvikles til viltområder og parker. De svarte områdene på figuren har få biologiske verdier, lite lagret karbon i jordsmonnet og lav verdi for jordbruk. De gule, grønne og grå båndene mellom de svarte feltene er områder som vi foreslår vernet for utbygging. Her er det plass til parker, friluftområder, naturreservater og våtmark. Tilsammen utgjør disse grønne og blå korridorene cirka to tredjedeler av arealet til Central Park i New York.
Fyllingsdalen
I et parallelloppdrag sammen med 3RW og NORD arkitekter undersøkte vi muligheten for økt fortetting i sentrale deler av Fyllingsdalen i Bergen. Under befaring oppdagde vi at det er vokst opp intakte belter av rik sumpskog rundt tre små vann i dalen. Dette har skjedd etter 1951 da innmarka gikk helt ned til vannkanten. I dag er dette velfungerende og artsrike økosystemer med jevnlige observasjoner av sjeldne våtmarksfugler. Vårt forslag ble derfor å knytte de to sentrumsdannelsene i dalen tettere sammen. Ved å fokusere urbaniseringen vekk fra vannene får man muligheten til å verne og utvide de tre parkene rundt vannene med en buffersone av skog og park, og dermed gjøre bydelen mer attraktiv både for de som bor der i dag og tilflyttere - mennesker og dyr.
I et parallelloppdrag sammen med 3RW og NORD arkitekter undersøkte vi muligheten for økt fortetting i sentrale deler av Fyllingsdalen i Bergen. Under befaring oppdagde vi at det er vokst opp intakte belter av rik sumpskog rundt tre små vann i dalen. Dette har skjedd etter 1951 da innmarka gikk helt ned til vannkanten. I dag er dette velfungerende og artsrike økosystemer med jevnlige observasjoner av sjeldne våtmarksfugler. Vårt forslag ble derfor å knytte de to sentrumsdannelsene i dalen tettere sammen. Ved å fokusere urbaniseringen vekk fra vannene får man muligheten til å verne og utvide de tre parkene rundt vannene med en buffersone av skog og park, og dermed gjøre bydelen mer attraktiv både for de som bor der i dag og tilflyttere - mennesker og dyr.