Den viktigste måten å registrere biologiske verdier på er ved hjelp av Norsk Rødliste for truede arter. Dette er en liste over alle artene som er sårbare, hensynskrevende eller utrydningstruede i Norge. Hver rødlisteart har en kategori, i stigende alvorlighetsgrad; nær truet, sårbar, sterkt truet og kritisk truet. Overraskende mange arter som er på rødlista er knyttet til mennesker. Over tusen sårbare arter er knyttet til kulturmark og åker. Over tre fjerdedeler av alle rødlistede arter i Norge er utsatte pga av arealendringer som boligutbygging og ny infrastruktur.

En del arter er faktisk også truet av endringer i urban byggeskikk. Tårnseiler er nær truet først og fremst fordi de gamle takpannene på kirketårn i byene har blitt skiftet ut med nye som ikke tilbyr hulrom og små åpninger - tårnseilerne finner rett og slett ikke reirplasser lenger.

En annen side av biologiske verdier er knyttet opp til problematikken rundt fremmede arter. Dette er arter av planter og dyr som ikke opprinnelig hører hjemme i vår biologiske region og som derfor ikke har fiender eller konkurrenter. Det er ikke vanlige hagerømlinger dette dreier seg om, men arter som kan bli så fremherskende at de endrer lys- og jordforhold og presser ut andre planter og som ikke det lokale dyrelivet kan nyttiggjøre. Eksempler på slike arter er sitkagran og brunsnegl. Sitkagran er først og fremst et problem i utmark der de frøsår seg i stor skala, har samme spirekrav som furu. De vokser fortere og blir større enn alle våre stedegne trær. Det er plantet ut mellom 100 000 og 200 000 hektar med sitkagran i Norge. Fremtidige skoger der dette treet dominerer kroneskiktet kommer til å bli artsfattige sammenlignet med andre skogstyper. Internasjonalt er det mange eksempler på at fremmede og dominerende skogstrær gir dramatisk fall i skogenes artsrikdom.