Landskapsstyrt byutvikling
Grønne og blå strukturer - plantearter som tilbyr føde og skjul til dyreliv - klimatisk tilpassede arter som trenger lite stell i form av vanning, gjødsling og sprøyting - imitere lokale økosystemer som reduserer behovet for luking Gatefronter gjøres innbydende og trygge - hager, trær, bed - avkuttede hushjørner gjør gatekryss mer oversiktlige
Nye tanker innenfor landskapsurbanisme og nyurbanisme lar landskapet, snarere enn arkitekturen, styre byutvikling og urbanisering. High Line i New York og Schouwburgplein i Rotterdam er eksempler på prosjekter der landskapet har vært førende for arkitekturen.
Både landskapsurbanisme og nyurbanisme har fått kritikk for å ha et for sterkt fokus på estetiske verdier ved landskapene. Særlig hensyn til biologiske verdier og kulturlandskap er for lite vektlagt. En økologisk landskapsstyrt byutvikling tar vare på kulturminner og sårbare eller menneskekjære arter. Det er ingen motsetning mellom høy kvalitet på både form og innhold. Mange sårbare arter er knyttet til mennesker og kulturlandskap. En urbanisering som søker å trekke dyrelivet inn i parker og helt inn til hushjørnene gir både triveligere og tryggere bymiljø. Tryggere gater, renere luft og rikere dyreliv - i både bydeler og sentrumsområder.
Økologisk landskapsstyrt byutvikling søker å blåse liv i bysentrum og gi variasjon til de monotone og vidstrakte forstedene.
I nesten ti tusen år har kulturlandskapet sendt jordbruksvarer og arbeidskraft til byene og fått tjenester og håndtverksprodukter tilbake. Etter industrialiseringen av jordbruket og globaliseringen av markedene er dette mønsteret sterkt endret eller borte. Befolkningen på landsbygda er blitt marginalisert og kulturlandskapet skjøttes ikke i henhold til tradisjonene. Matjord kan ta årtier å gjenopprette, likevel mister vi store arealer innmark hvert år. Utmark gror igjen med kratt og granplantasjer med påfølgende artsfattig landskapsmonotoni.
For første gang på flere tusen år har vi ikke lenger et bevisst formål med landskapene som omgir oss, verken i byen eller på landet. Økologisk landskapsstyrt byutvikling har som formål å motvirke disse prosessene. Ved å styrke forskjellige elementer fra kulturlandskapet inn i forsteder og byer kan vi få grønne og bærekraftige urbane og suburbane landskap og holde gamle tradisjoner i hevd. Bestandene av rotter, kråker og byduer kontrolleres av et større mangfold. Byrom får renere luft og blir mer innbydende for fotgjengere og syklister. Bærekraftig og økologisk urbanisering tar hensyn til landskap og naturverdier, og blir mer attraktive for innbyggere og potensielle tilflyttere.
Prinsipper for en økologisk landskapsstyrt byutvikling
Landskapsanalyse og kartlegging av biologiske verdier
- En landskapsanalyse der naturtyper, verdi for jordbruk, mengde karbon lagret i jordsmonnet og andre stedsbestemte faktorer vurderes og tas hensyn til før planene for utbygging utvikles
- Biologiske verdier som truede arter og deres levemiljø kartlegges og får følger for planene
- Trekkveier og korridorer for lokalt dyreliv opprettholdes eller utvikles allerede fra planleggingsstadiet
Gangbare avstander
- De fleste funksjoner og tjenester er innenfor ti minutters gange fra hjem og arbeidsplass
- Utforming av gatene tar hensyn til fotgjengere
- Mange gågater
Sammenknytning
- Gatenettet sprer trafikk og tvinger ikke fotgjengere til å gå omveier
- Hierarkisk oppbygning av gatenettet; smug, gate, allé
- Fortau og byrom er innbydende for fotgjengere
- Trekkveier og korridorer for dyreliv mellom levemiljøer opprettholdes eller styrkes
Flerbruk og mangfold
- Butikker, kontorer, leiligheter og selveierboligere blandet i hvert område og hvert kvartal
- Mange segmenter av befolkningen har tilhold sammen (alder, kjønn, utdannelsesbakgrunn og folkegruppe)
- Kvaliteten på levemiljøene til sårbare arter i området holdes ved like eller styrkes
Boligmangfold og strukturell kompleksitet
- Sammensetting av boliger med forskjellige typologier og prisklasser
- Flate sterile fasader brytes opp og gis mange felt med forskjellig tekstur - strukturelle skjulesteder, reirplasser eller voksesteder for liv
Kvalitetsarkitektur
- Trygghet, velvære og skjønnhet i byrom gir sterkere tilhørighet og ansvarsfølelse i lokalmiljøet
- Levende økologisk mangfold gir rike sanselige opplevelser
Tradisjonell nabolagsstruktur
- Bygninger og landskap er forskjellige i sentrum og periferi
- Offentlige rom i sentrum
- Sentrale parker
- Kunst og kultur understreker funksjon og verdi av felles byrom
- Høy tetthet i sentrum og lavere mot ytterkantene
Høyere tetthet
- Flere boliger, butikker og tjenester innen gangbar avstand er effektiviserende og ressursbesparende
- Økologisk landskapsstyrt byutvikling anvendes på alle områder fra store byer til små bygdetun
- Høy nok tetthet til at viktige grønne og blå strukturer opprettholdes
Effektiv transport
- Tog og bybane knytter byer og bydeler tettere sammen
- Stier og fortau gir trygge muligheter; bruk sykkel, rulleskøyter, skuter eller gå
- Vannveier vurderes som alternative offentlige transportårer
Bærekraftighet
- Minimere anleggsarbeidets miljøbelastning
- Opprettholde eller styrke biologiske verdier, naturtyper og kulturminner
- Energieffektivitet
- Minimere bruk av fossile brensel
- Høyere lokal produksjon